Helene Frihammer –LEDER KLIMAPARTNERE VESTLAND 

Silje Skjelsvik – GRÜNDER OG DAGLIG LEDER OM I MORGEN

Torbjørn Johannson –STYREFORMANN ASKO

Inki Brown – PRODUKTLEDER EMISOFT AS

Rolf Barmen – ADMINISTRERENDE DIREKTØR FJORDKRAFT AS

Åsne Ådland-Dale – LEDER SAMFUNNSANSVAR, SPAREBANKEN VEST

Obligatorisk klimaregnskap 

I sitt tilsvar fra 23.10, svarer Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn på noe annet enn det som etterlyses i vårt innlegg.

Klimapartnere er enige med ministeren i at Norge som nasjon har oversikt over egne klimagassutslipp, det betviles ei heller. I dag er det en liten andel av bedrifter i Norge som fører klimaregnskap. Det er dette vi refererte til, når vi spør om vi styrer i blinde.

Vi mener det er på høy tid at virksomheter må rapportere årlige klimaregnskap på lik linje med økonomiske regnskap. I dag er dette frivillig for virksomheter utenfor kvotepliktig sektor i Norge.

En del rapporterer allerede 

I dag forplikter våre over 200 Klimapartnere seg til årlig klimaregnskap for å redusere klimagassutslipp, for å identifisere nye forretningsmuligheter og for å redusere unødvendig kost. I Miljøfyrtårn rapporterer også over 7000 virksomheter sine klimaregnskap. I tillegg stiller flere og flere virksomheter, som Fjordkraft og Sparebanken Vest «dominokrav» til sine leverandører om klimaregnskap, reduserende tiltak og karbonnøytralitet.

Standariserte faktorsett

Vi etterlyser heller ikke at Norge skal utvikle egne overordnede rapporterings-standarder. I Klimapartnere benyttes f.eks. den mest benyttede internasjonale standardarden; GHG protokollen.

Det vi imidlertid ber ministeren ta grep om, er å standardisere faktorer som spesifikt benyttes i Norge. Hvilke faktorer skal benyttes i Norge for flyreiser eller for avfall til gjenvinning, og skal norsk eller nordisk elektrisitetsfaktor benyttes for lokasjonsbasert metode? Britiske myndigheter ligger til eksempel lagt fremme på dette feltet og har utarbeidet et gjeldende faktorsett. Ønsket er at norske myndigheter utarbeider et tilsvarende faktorsett, tilpasset norske forhold.

Målsetning og kontroll 

Til slutt, Norge trenger ikke vente på EU for å sette seg ambisiøse klimamål. Vår nabo Danmark går foran med et godt eksempel og har satt mål om 70 % klimagassreduksjon innen 2030 og dobling av grønn eksport. Å si at Norge har full kontroll på egen utslippsreduksjon, er vel samtidig å ta litt hardt i. Norge har redusert egne utslipp med 2,3 % siden 1990, mens resten av EU har oppnådd en reduksjon med 24 % siden 1990.

Vi i Klimapartner er som alltid opptatt av å spille på lag for å mobilisere. Tydelige forventninger og målsetninger i kombinasjon med sammenlignbare verktøy og standarder, gjør at alle kan bli med og dra lasset.

Vi tar gjerne initiativ til et første møte på tvers av interessenter, kommer du?