Klimaregnskapet er det viktigste verktøyet for å kartlegge utslipp og måle effekten av klimaarbeidet. I år skal over 300 klimapartnere føre klimaregnskap, og mange av disse gjør det for første gang. De fikk derfor oppstartshjelp gjennom vårt oppstartsmøte for klimaregnskap.
– At stadig flere kommer i gang med å kartlegge og rapportere egne utslipp er veldig viktig. Vi har tatt til orde for at alle norske virksomheter skal få krav om klimaregnskap, og våre partnere går allerede foran i løypa, sier nasjonal prosjektleder i Klimapartnere, Simen Windheim.
Lang historie med klimaregnskap – og rekordhøy deltakelse
Siden oppstarten i Agder i 2008 har Klimapartnere vært en sentral pådriver for klimaregnskap. Å ha oversikt over eget klimafotavtrykk er også en av de sentrale forpliktelsene virksomheter tar på seg når de blir en del av Klimapartnere nettverket. I 2021 var det 264 norske virksomheter som leverte klimaregnskap gjennom sin deltakelse i nettverket. Disse virksomhetene rapporterte samlet for klimafotavtrykket til 220 milliarder norske kroner, og innehar arbeidsgiveransvar for 145 000 norske arbeidstagere.
Ved oppstart for klimaregnskap i 2022 er det over 300 norske virksomheter som har fått tilgang til å føre klimaregnskap gjennom Klimakost. Prosjektleder for Klimapartnere nasjonalt, Simen Windheim, åpnet møtet med å fortelle om hvordan Klimapartnere har jobbet politisk sammen med andre klima -og miljø organisasjoner for å få på plass standardiserte rammeverk for klimaregnskap i Norge.
– Vi tok initiativ til et felles opprop som ble overrakt daværende klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn under Arendalsuka i fjor. Siden den gang har vi, sammen med våre samarbeidspartnere fortsatt å holde tematikken opp gjennom kronikker og et møte med klima- og miljødepartementet (KLD), sier Windheim.
Oslo er med på laget
I 2022 er Klimapartnere nettverket styrket ytterligere gjennom at Oslo kommunes nettverk for næringslivet, Næring for klima, har blitt med på klimaregnskapsløsningen. Leder i Næring for klima, Ingunn Lie, vektla et av hovedbudskapene fra den siste IPCC rapporten,
– Det er ikke er for sent å bremse den globale oppvarmingen. Handlingsvinduet krymper derimot svært raskt, noe som er bakgrunnen for at Næring for klima nå åpner for klimaregnskap for sine partnere, sa Lie.
Lie trakk også frem viktigheten av FNs bærekraftsmål 17, og tok til orde for enda mer åpenhet, kompetansedeling og samarbeid mellom de ulike klimanettverkene.
Innføring i klimaregnskap som verktøy og Klimakost – med nye funksjoner
Under oppstartsmøtet fikk partnerene en innføring i klimaregnskap som verktøy, nytteverdien av å bruke det og hva man kan lese av tallene. Ettersom flere av partnerne er nye fra 2021 og 2022, og dermed skal føre klimaregnskap for første gang i år, ble første del av møtet viet til å gi en introduksjon til klimaregnskap som styringsverktøy, fra Inki Brown (Pwc) og de grunnleggende funksjonene i Klimakost fra Alexander Borg (Asplan Viak).
Under spørsmålsrunden på slutten av møtet trakk Hogne Nersund Larsen fra Asplan Viak fram viktigheten av å rapportere tall i scope tre(indirekte utslipp).
– Selv om det ikke er noe krav, så ser vi at stadig flere bedrifter rapporterer inn mer av sine indirekte utslipp og det er veldig bra. For mange bransjer er det i scope tre at de store utslippene ligger. Det er nesten bare i landbruk og transport at scope en har de tyngste utslippene, så scope tre er viktig for å få oversikt, sa Larsen.
Inki Brown gir en innføring i scope 3
I andre del gikk John Rønnevik fra Asplan Viak inn på de to nye funksjonene for året: klimabudsjett og EU taksonomien.
Gikk du glipp av oppstartsmøtet? Hvis du vil se opptaket, så kan du ta kontakt på simen.windheim@klimapartnere.no
