22. november inviterte vi klimapartnere i Innlandet til workshop om miljøvennlige offentlige anskaffelser. Fra 1. januar 2024 stilles det krav til å vekte miljø minst 30 % i alle offentlige anskaffelser. Hva betyr dette for næringslivet i Innlandet?
I skjæringspunktet mellom offentlige og private virksomheter finnes det mange muligheter vi ønsket å diskutere på dette møtet. Et bredt spekter av større og mindre virksomheter, samt flere kommuner, fylkeskommunen og statsforvalteren deltok.
Innlandet fylkeskommune innledet med et historisk tilbakeblikk på miljøkrav i offentlige anskaffelser og trakk linjene fram til idag. Fra 1. januar 2024 skal det offentlige vekte klima og miljø minst 30 % i alle anskaffelser, hva betyr dette for næringslivet og de offentlige aktørene i Innlandet?
Deretter fikk vi innlegg fra ASKO Hedmark som fortalte om hvordan de arbeidet med miljøkrav i deres anbud. De kom med innspill på blant annet ruteplanlegging, returkjøring, samling av varegrupper mm. Alle i salen var enige om at målet jo er å kjøre færrest mulig turer. ASKO og NorgesGruppen har også et ambisiøst mål om å ha 100 % fornybart drivstoff i deres bilpark, og ligger an til å nå dette målet innen 2026.
Siste innleder var regional innkjøpsrådgiver for Fjellregionen (Nord-Østerdal) som blant annet fortalte om DFØs nye veileder for miljøkrav i offentlige anskaffelser. Hun kunne også opplyse om at 88 % av utslippene fra kommunene i Fjellregionen kommer fra kjøp av varer og tjenester (scope 3). Å redusere miljøavtrykket fra anskaffelser er derfor vesentlig for å nå klimamålene.
Videre savner mange aktører forutsigbarhet og samordnede krav i de offentlige anbudene. Per dags dato spriker disse mye og bygges opp ulikt fra gang til gang. Og hva blir egentlig vektlagt under begrepet «miljø»? Her kan både miljømerkede produkter, type biler, drivstoff og krav til bygg nevnes.
Sett fra Innlandet var også alle deltakerne kritiske til at Enova har trukket støtten til biogass med begrunnelsen at markedet nå er modent. Dette gjelder kun i svært sentrale deler av landet og er en utfordring for aktører i spredte tettsteder og byer i resten av landet.
Noen punkter vi diskuterte i løpet av dagen:
- Mer lokalmat betyr også mer fragmentert logistikk og kan være utfordrende med større volum. Men burde man se sammenheng mellom lokalmat og lokal beredskap?
- Be om to ulike tilbud med forskjellig miljøvekting for å vise fram ulik pris og muligheter for bestiller. Her er det også viktig å inkludere livsløpskostnader.
- Strenge miljøkrav krever også bedre markedsdialog i forkant av og underveis i anbudsprosessen.
- Mange SMBer kan fort dette ut av anbudsprosessen med for mange og kompliserte miljøkrav. Er det mulig å velge ut relevante miljøkrav i stedet for å kreve full miljøsertifisering?
