Asplan Viak Troms har sammen med Framtiden i våre hender Nord (FIVH) og en rekke andre aktører påbegynt prosjektet «Ombruk i Nord» i Tromsø. Det treårige prosjektet, med finansiering fra Troms fylkeskommune, skal tilrettelegge for at det skal bli lettere for bedrifter og privatpersoner å ta i bruk demonterte- og overskuddsmaterialer i ulike byggeprosjekter.
Prosjektstart 2023
I starten hadde vi et prosjekt hvor vi skulle lage en miljøoppfølgingsplan for et gammelt mursteins-bygg i Tromsø sentrum som skulle rives. Da dukket opp spørsmål om det ikke kunne gjøres noen miljøtiltak som kunne løfte miljø-scoren for bedriften, og særlig da med tanke på all mursteinen som tilhørte bygget, forteller John Ingar Jenssen.
- Vi skjønte at ombruk var på vei opp i hele Norge, og begynte å se på mulighetene for ombruk av ulike byggematerialer i Tromsø. For å få til dette, var vi avhengige av finansiering. Asplan Viak og Framtiden i våre hender nord (FIVH) gikk sammen og formet et prosjekt slik at det kunne søkes om midler til å drive prosjektet “ombruk i nord”. Vi har fått finansering fra Troms fylkeskommune til å utvikle og drive prosjektet i tre år, og håper at prosjektet vil kunne drives videre etter endt finansierings-tid.
Johan Nils Swärd opplever at det er mange som er veldig ivrige når det kommer til dette med ombruk av ulike materialer og gjenstander i bygg. Flere uttaler at dette er noe de har tenkt på selv og har et ønske om å få til.
Vi hadde behov for lagringsplass, noen til å frakte og noen til å omarbeide materialet som skulle brukes på nytt
Johan Nils Swärd
Strengere krav til bygg
Ved prosjektstart i begynnelsen av 2023, opplevde gruppa bak Ombruk i Nord at det ikke var så mye interesse for å kjøpe ombruks-materiale. John Ingar forklarer at det regjerte en skepsis til å ta i bruk brukte materiale, men også fordi det økonomisk sett ikke virket å være like lønnsomt som å kjøpe nytt.
- Her var det én ting som løste dette for oss, og det var BREEAM-sertifisering for bygg. Når et bygg skal konstrueres, foreligger det krav til miljø-tiltak for at bygget skal kunne oppnå sertifisering. Den nye BREEAM-manualen krever at en må gjøre ombruk: enten må du ombruke materialer som finnes på stedet i det nye bygget, eller så må du ombruke det et annet sted- dvs. at noen andre må ombruke materialet i sitt bygg. Hvis du ikke får BREEAM-sertifisering, får du heller ikke grønne lån. Grønne lån gir lavere rente nettopp fordi det foreligger en viss type sertifisering til grunn.
Ifølge John Ingar har mange entreprenører har holdt på med ombruk, for eksempel hvor rester fra et bygg har blitt brukt i konstruksjonen av et annet: – så det har jo vært ombruk, til en viss grad, men på veldig få ting. – Og i veldig liten skala, skyter Marie Søndergaard inn. – det er ingen tvil om at dette med det økonomiske og BREEAM-sertifisering har vært med på å styrke interessen rundt prosjektet.
Klimagassreduksjonen er meget store for ombruk og kan gi medlemsbedrifter store kutt i sitt utslipp på innkjøpssiden
John Ingar Jenssen
Engasjement rundt ombruk
Gjengen bak Ombruk i Nord forteller at det er et enormt engasjement rundt tema, men at det har manglet et forum for å kunne utveksle informasjon om bygg som skal rives og bygg som skal bygges. Marie forteller at de har manglet en link mellom donorbygg og nybygg:
- det er derfor vi har nedsatt denne gruppen, slik at det skal bli lettere å skape kontakt mellom ulike interessenter. Nettverket som har blitt til i dette prosjektet, med samarbeidspartnere og andre aktører, var et godt utgangspunkt for å skape diskusjon rundt hvordan man kan få til en lagringsplass, noen som kan frakte og noen som kan klargjøre og sertifisere materialet. En ting er å ha en bygning som skal rives, men det må jo også være noen som er interessert i å bruke materialet. Hvordan kan man gå fra A til B her? Vi har brukt mye tid på å få med aktører og på å legge fram ideer for å skape mer interesse rundt prosjektet.
Fra prosjektet begynte i 2023, har mye av tiden har gått til kartlegging, opplæring og oppretting av nettverket. Marie og Johan er spent på fortsettelsen og hvordan prosjektet vil utfolde seg i løpet av de tre årene det er finansiert for: – vi får se hvor vi står når dette treårige prosjektet er ferdig. Vi gir nok ikke slipp på prosjektet før det er ordentlig forankret. Men som John Ingar sier, det skjer jo mye. Aktører som tidligere ikke har vist interesse, er nå veldig engasjerte!
Johan påpeker at tanken er ikke at de selv skal drifte lageret: – vi ønsker å få noen til å gjøre det, slik at det kan fortsette etter at prosjektet er ferdigstilt. At noen andre drifter dette, og så kan vi fortsette mer som en støttespiller på siden. Vi skal ikke starte med lager-drift, men tilrettelegge for at noen andre kan starte drift med ombruk av denne typen materiale. Vi tilrettelegger for oppstart. Det skal være mer forankrende fra vår side, slik at når vi er ferdige med prosjektet så kan det driftes videre på egenhånd.
Ombruk av materiale er kommet for å bli. Vi er på vei inn i et sirkulært samfunn og entreprenører, byggherrer og trevarehandler vil kunne dra store fordeler av å henge seg på tidlig og bidra til bærekraft i sin sektor
John Ingar Jenssen
Behov for lagring, klargjøring og frakt av materiale
Prosjekt ombruk har fått til en avtale med Remiks, som har satt av 500 m2 til mellom-lagring av ting som skal fra et sted til et annet: – men vi kan ikke sette ting på et lager dersom det ikke er avtale om at skal videre til et nytt bygg. Hvis du har 100 toaletter, så kan du ikke sette de der hvis du ikke har en arvtager, forklarer John Ingar.
Marie påpeker at med en mer permanent lagringsplass ville man kunne oppbevare materiale til man finner noen som ønsker å ta det i bruk, uten at en nødvendigvis må ha alt avklart på forhånd. – Så er det jo også viktig for de som skal rive et bygg at de på forhånd vet at materialet skal brukes igjen, slik at de ikke må bruke tid på å være forsiktig med materialet uten grunn.
Marie understreker at en permanent lagringsplass vil forenkle prosessen tilknyttet ombruk av materiale for bedrifter og privatpersoner: – hvis vi skal tilrettelegge for at privatpersoner kan benytte seg av dette, trenger vi lagring. Uten et stort lager må vi samkjøre donorbygg og nybygg bedre. Å ha et lager vil gi oss mer tid til å finne brukere for ombruksmateriale, ettersom det da kan oppbevares et sted til vi finner noen som er interesserte. Det gir en buffer på tid dersom man disponerer et lager. Og har man ikke et lager så krever det mer arbeid administrativt, noe som fordrer at dette nettverket vi har opprettet klarer å kommunisere bra og finne donor- og bruksbygg seg imellom.
Hvis man kunne unngått å ha alle disse avtalene klare på forhånd, så ville det jo lette ting både administrativt og når det gjelder mengden materiale som kan brukes på nytt
Marie Søndergaard
Forum for kommunikasjon og utveksling av erfaring
Prosjektet har opprettet en LinkedIn-side hvor det legges ut ombruks-rapporter slik at de som ønsker kan gå inn å se. Marie understreker at de gjerne vil ha alle aktører med i dette: – Asplan Viak kan gjøre en kobling fordi de er såpass store og har mange prosjekter som kan kobles sammen når det gjelder materiale og ombruk av det. Så har du andre aktører som kanskje kun står for nedrivning eller rapportering- så det å få linket ulike aktører med hver sin spesialitet er viktig.
Flere aktører er involverte i prosjektet, og bidrar med planlegging og innspill til gjennomføring og løsninger. Gruppen skaper rom for at alle i verdikjeden kan være med, både for å komme med innspill, men også for å utveksle erfaringer med hverandre og komme med forslag til løsninger. John Ingar forteller videre at det er enormt mye læring på tvers av aktører som alle i gruppen drar nytte av i prosjektet.
For gjengen bak Ombruk i Nord, er det viktig at de ulike aktører vet om hverandre:
- det jo utrolig mange møbler rundt omkring. Hva skjer med dem når noen vil oppgradere interiøret i bygget? Det vanligste er jo at det settes på et lager til det blir bruk for dem igjen, men det kan jo også være at møblene bare blir stående. Hvis en da har en annen aktør som har behov for eksempelvis stoler, så løser det jo to “problemer”. Men da må de vite om hverandre.
Målet er at prosjektet på sikt kan ha faste ombrukskoordinatorer og være selvfinansiert gjennom inntekter fra ombruksrelaterte tjenester og konsepter. Vi ønsker også å etablere materialbank(er) hvor byggebransjen og folk flest kan skaffe seg brukbare brukte materialer
FIVH Nord
Ringvirkninger av prosjektet
– En ting som er veldig bra med ombruk, som blir altfor lite belyst, er at det skaper masse lokale arbeidsplasser. Det kan ha store ringvirkninger for det lokale næringslivet, understreker John Ingar.
- Vi ser også at andre, som ikke nødvendigvis er en del av prosjektet, begynner å snakke om gjenbruk av materiale. Nettopp fordi det nå stilles sterkere krav til ombruk i bygg, ser vi at det er flere aktører som er engasjerte og interesserte i å bidra inn i prosjektet. Så ting begynner å vokse, og det er bra.
Én ting er at vi ønsker å få et lager hvor bedrifter og privatpersoner kan mellomlagre ulike materiale, men vi er også interessert i å få til arbeid til folk som vanligvis faller utfor det normale arbeidslivet. Vi ønsker å få til en type arbeidsplass der du jobber når du kan, som ikke krever noen forkunnskaper.
Per oktober 2023 har prosjektet 27 deltakere med i de ulike ressursgruppene, som er delt inn i kategoriene elektro-armaturer, byggevarer, og møbler og inventar. Gjengen bak Ombruk i Nord er i dialog med flere aktører og opplever at interessen er stor.
- Vi ser at det skjer mye utenom disse møtene som vi har i prosjektet: aktører kontakter hverandre og forsøker skape en samhandling. Det kan godt være at det kommer flere ordninger ut av dette prosjektet, som vi ikke har organisert selv, og det er jo kjempeflott!