Vi tok en prat med Direktør for Digitalisering og utvikling Lasse Finsås og miljørådgiver Mathilde Moe Strand om hvordan Nord universitet arbeider med klima og grønn omstilling.
Nord universitet er Norges lengste universitet, med campuser i Nordland og Trøndelag. Universitetet har omkring 11 000 studenter, og 1 300 ansatte, fordelt mellom Bodø, Levanger, Steinkjer, Stjørdal, Namsos, Mo i Rana, Nesna og Vesterålen. Universitetet har fokus på å levere studietilbud som er framtidsrettede, og forskning med fokus på blå og grønn vekst, innovasjon, entreprenørskap og velferd, helse og oppvekst. Studietilbudene tilpasses derfor etter hvilken kompetanse som er etterspurt, inkludert miljø- og klimakompetanse.
Nord universitet har vært med i Klimapartnere Nordland siden oppstarten. Lasse forteller at som en stor aktør i fylket, er det viktig å være en seriøs aktør som tar klimautfordringene på alvor.
Nord universitet ønsker å bidra i partnerskapet gjennom å dele kunnskap og erfaringer, både innenfor akademia og egen drift. Å bidra til åpen dialog trekkes frem som viktig. I tillegg er Nord en viktig bidragsyter spesielt innenfor forskning og utvikling på blå og grønne fagfelt.
Lasse og Mathilde trekker frem at som klimapartner får de flere fordeler. Dialog og samhandling med samfunns- og næringslivet er en viktig del av partnerskapet for Nord. Partnerskapet har bidratt til kontakt med aktører som de ellers ikke ville ha knyttet kontakt med. Klimakost har vært til hjelp for å få oversikt over eget klimafotavtrykk, å lage planer og for å utvikle de rette tiltakene. Det er også fint å ha et nettverk og sparringspartnere dersom man jobber alene med oppgaver og problemstillinger.
Gjennom å være klimapartner, får vi muligheten til å dele erfaringer og kunnskap, samt å komme frem til beste praksis knyttet ulike klimautfordringer
Mathilde Moe Strand
Hvordan Nord universitet arbeider med klima og samfunnsansvar
Nord universitet tar sitt samfunnsansvar på alvor. At Nord skal bidra til en grønn omstilling er nedfelt i universitetets Strategi 2030 – «Nord universitet skal bidra til bærekraftig utvikling og verdiskapning gjennom forskning. Utdanning, samarbeid med samfunns- og næringsliv og som en del av et internasjonalt universitetsfellesskap».
Studietilbud og forskning er i stadig utvikling, med fokus på hva markedet trenger. Både studenter, forskere og ansatte bidrar i læring og forskning på klimautfordringer og mulige løsninger. Dette fører til at Nord universitet har et bredt blikk på hva som trengs. Det handler ikke bare om hva administrasjonen kan gjøre, men hvordan hele organisasjonen kan bidra i omstillingen. I dette arbeidet møter Nord utfordringer knyttet til å kunne omstille seg raskt nok.
Som utdanningsinstitusjon merker vi stadig økende krav og forventninger til at alle utdanningsløp skal ha fokus på klima. På flere fagfelt, er dette relativt nytt, og krever «ny» kunnskap og perspektiver. Disse må også innføres på en hensiktsmessig måte
Lasse Finsås
Fordi universitetet er en stor organisasjon, oppstår gjerne kommunikasjonsutfordringer som følge av flere «siloer». Det skaper en utfordring for spredning av informasjon og «lokal forankring», både i avdelinger, fakulteter, og på geografiske lokasjoner. Det er derfor viktig å få til god samhandling i klimaarbeidet, og at man unngår å tenke og handle i disse siloene.
Innførte tiltak
Nord har iverksatt en rekke tiltak på ulike nivå i organisasjonen. Tiltakene knyttes til mål i overordnede strategier, handlingsplaner og ansvarstilordning. Universitetet har implementert miljø og bærekraft i organisasjonen, og har fokus på hvordan dette best kan sikres med både synliggjøring og måling. Nord deltar blant annet i det europeiske SEA-EU partnerskapet, og har initiert UH-miljørådgiverforum. UH står for universitet- og høyskolesektoren. Forumet har skapt samarbeid mellom ulike utdanningsinstitusjoner, med fokus på klima- og miljøvennlig drift. Her deles erfaringer og kompetanse om hvordan man kan drifte mer bærekraftig.
Noen tiltak som er innført:
- ENØK-tiltak (energiøkonomisering)
- Miljørådgiverstilling som er plassert på eiendom
- Energi-brønnpark på campus Bodø
- Nye miljøstasjoner, merkesett og panteordning med Kirkens Bymisjon
- Arbeid med miljøledelsessystem, og lokal forankring rundt om på lokasjonene
Arbeidet med digitalisering fortsetter, og her er det stort potensiale. Gode digitale løsninger bidrar til redusert reisevirksomhet. Dette gjelder både ansatte som tidligere har måttet reise for møter, og som nå kan ta disse på teams, men også studenter. Mange studenter har tidligere måttet reise langt for å studere, og dersom de studerer samlingsbasert, har det også vært en del reiser tilknyttet samlinger. Gode digitale løsninger kan derfor redusere et stort antall reiser ved universitetet.
Hva skjer fremover?
Fremover jobber Nord universitet stadig med Strategi 30, og å være en drivkraft for det grønne skiftet gjennom forskning og utvikling innenfor blå og grønne fagfelt. Det grønne skiftet vil kreve mer kunnskap og metoder for forvaltning av ressurser, der utdannings- og forskningsinstitusjonene vil spille en stor rolle.
En viktig del av arbeidet er å fortsette digitaliseringen. Det er en utvikling i studentmassen, som påvirker etterspørsel og hva universitetet må tilby. Universitetet utdanner mellom 1500 og 2000 kandidater hvert år, som skal ut i ulike deler av arbeidsmarkedet og kan påvirke bredt mot en klimavennlig utvikling av samfunnet.
– Vi har nok liten tro på at samfunnet er omstilt i 2050, men håper og tror at forskning og tiltak som Nord universitet har bidratt med, har spilt en positiv rolle i utviklingen mot et «grønnere» samfunn, avslutter Lasse og Mathilde.
