Miljø og bærekraft står høyt på agendaen hos mange norske selskaper, men noen aktører går enda lenger. NORSUS (Norsk Institutt for Bærekraftforskning AS) er en av dem. Instituttet har ett overordnet mål om å hjelpe norske virksomheter med å analysere og tilrettelegge for bedre bærekraft.
Ellen-Marie Forsberg har ledet NORSUS siden 2018. Med bakgrunn som filosof innen anvendt etikk, og med mange år i instituttsektoren, har hun brukt sin erfaring innen forskningsledelse til å styrke forskningsinstituttets arbeid. Selv om hun bor i Fredrikstad, hvor hovedkontoret ligger, møter vi henne og forskningssjef Kari-Anne Lyng på NORSUS’ kontor i Kirkegata i Oslo, rett overfor Kunnskapsdepartementet.
– Vi bruker dette kontoret som et utvidet hjemmekontor for våre ansatte i Osloområdet, forklarer Forsberg.
Fra regionalt institutt til nasjonal aktør
NORSUS har gjennomgått en betydelig utvikling siden oppstarten i 1988, da kjent som Stiftelsen Østfoldforskning. Opprinnelig et samfunnsvitenskapelig institutt i Fredrikstad og Halden med bredt fagfelt, inkludert IT, men regionalt fokus, har instituttet spisset seg stadig mer på nasjonalt og internasjonalt orientert anvendt miljø- og bærekraftsforskning. I 2020 tok instituttet steget videre og ble til NORSUS for å kommunisere bedre sin forskningsprofil.
– Vår rolle er å hjelpe virksomheter med forskning og analyser innen bærekraft og miljø. Dette har blitt en stadig viktigere funksjon i samfunnet. Vi er relevante for virksomheter uansett hvor i Norge eller utlandet de befinner seg, sier Forsberg.
Virksomhetene som søker seg til NORSUS ønsker ofte en bedre oversikt over egen miljøpåvirkning, for eksempel knyttet til utslipp. Instituttets oppgave er å analysere virksomheten eller enkelte produkter og finne den helhetlige bærekraften.
– Vi kartlegger bruk av ressurser, som energi, vann eller kritiske råmaterialer, og utslipp av klimagasser og forurensning fra produksjonen, forklarer hun. – Vi jobber også med å legge til rette for bedre bruk av avfallsprodukter i sirkulære systemer på tvers av bedrifter, og gir råd til myndighetene.
Norge i en privilegert posisjon
Forsberg mener Norge er bedre stilt enn mange andre land når det gjelder bærekraft.
– Tross store geopolitiske endringer forholder vi oss til bærekraftsdirektivet, Parisavtalen og klimamålene for 2030 og 2050. Samtidig kan vi ikke ta politiske framskritt for gitt. Høyreradikale krefter i Europa trekker i en annen retning, og russisk gass spiller fortsatt en stor rolle i europeisk energiforsyning.
Likevel mener hun det er avgjørende at noen går foran og viser vei.
– Verden er uforutsigbar, men klimaendringene er reelle og prekære. Derfor er det viktigere enn noensinne at vi tar lederskap.
Etterspørselen etter kunnskap øker
Forskningssjef Kari-Anne Lyng har jobbet i NORSUS siden 2008 og har merket en stadig økende etterspørsel etter kunnskap om bærekraft.
– Allerede på 90-tallet jobbet vi med renere produksjon og etterlyste et større engasjement for miljø i industrien. Heldigvis ser vi nå at norske bedrifter er stadig mer opptatt av å ta miljøvennlige valg, sier hun, og peker på EUs rolle.
– EU-politikken er en viktig drivkraft for miljøarbeidet også i Norge.
NORSUS-forskere jobber med en rekke bransjer, men metoden som kalles livsløpsanalyser er en fellesnevner i det mest av instituttets forskning. Livsløpsanalyser er også viktig for å finne optimaliserte løsninger for sirkulærøkonomi og industrielle symbioser.
– Ikke alle sirkulære løsninger er optimale. Noen materialer er vanskelige å resirkulere, andre kan inneholde giftstoffer vi ikke ønsker å resirkulere. Derfor må vi balansere et mangfold av miljøhensyn med økonomi og også sosial bærekraft, sier Lyng.
Trenger flere med på laget
Selv om Norge er på rett vei, understreker Forsberg at innsatsen må trappes opp.
– Politikere og forskningsmiljøer må jobbe kontinuerlig for å få med flere. Skal vi nå klima- og miljømålene, trenger vi større engasjement og flere involvert i forskningen. I tillegg må insentivene fra politisk hold bli tydeligere, sier hun.
NORSUS jobber med mange fagfelt, inkludert digitalisering og IKT. Kari-Anne Lyng har et spesielt ansvar for bærekraftsforskning på dette feltet.
– Digitalisering og kunstig intelligens utvikler seg raskt, men vi forsker på hvordan bransjen kan minimere sitt miljøfotavtrykk. AI krever enorme mengder energi, og uten kontrollert utvikling kan energibehovet bli et stort problem, sier Lyng.
PS: Ellen-Marie Forsberg er styreleder i Klimapartnere Viken. Hun mener initiativet har vært av stor verdi for å redusere miljøfotavtrykket i ulike bransjer. Når Klimapartnere Viken splittes opp i tre fylkesvise seksjoner, vil hun gi stafettpinnen videre.
