Bergens Tidende har løftet klimajournalistikken til en av sine viktigste satsninger. Med en dedikert klimagruppe i redaksjonen og egen podcastserie om klima, tilbyr avisen mer og bedre klimajournalistikk.
For Vestlandets storavis, Bergens Tidende, var 2021 det året da klimajournalistikken fikk sitt gjennombrudd. Det er takket være en bevisst satsning på dette stoffområdet.
– Noen av journalistene har jobbet med feltet i minst et par tiår, så det er ikke nytt for BT å drive med klimajournalistikk, sier sjefredaktør Frøy Gudbrandsen.– Men i 2021 ble det gjort en synlig opptrapping av dette stoffområdet hos oss. Vi har satt ned en egen gruppe journalister, fra ulike fagfelt, som skal jobbe dedikert med klima. Målet er å gi lesere enda bedre journalistikk på et viktig felt, som griper stadig mer inn i hverdagen, sier sjefredaktør Frøy Gudbransen.
Podcast om klima
I forbindelse med klimatoppmøtet COP26 i Glasgow høsten 2021 besluttet BT å lage sin egen podcastserie om klimakrisen, med sjefredaktøren selv som programleder. – Jeg har klima på hjernen, er Gudbrandsens innledning til hver episode, og hennes forklaring på hvorfor hun tok på seg rollen. Sjefredaktøren var selv en del av reportasjeteamet som dekket klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i høst. Hun trekker frem intervjuet med klima- og miljøminister Espen Barth Eide derfra som en av podcastepisodene som er verd et gjenhør.
Måler eget klimafotavtrykk
Avisen nøyer seg ikke med å rapportere om klimasaken. Bergens Tidende har også tatt tak i sitt eget klimafotavtrykk, blant annet gjennom sertifisering som Miljøfyrtårn og forpliktelsene som klimapartnere . – Da Bergens Tidende gikk inn i Klimapartnere Vestland i januar 2020, var det en del av et ønske om å selv ta ansvar, fortalte sjefredaktøren, og understreket at det interne klimaarbeidet fortsetter. – Vi er nå i ferd med å gjøre en komplett bærekraftanalyse av mediehuset, i samarbeid med våre eiere i Schibsted, sier sjefredaktøren.
Tilknyttede partnere
