Simas lager klimakompost av biokull og matavfall

I stedet for å sende treverk og matavfall til brenning andre steder, velger miljø – og avfallsselskapet i Sogn å omskape det til klimakompost som kan brukes lokalt.

På verdensbasis kastes en tredjedel av maten som blir produsert. En plukkanalyse hos Simas i 2020 viste at halvparten av maten som ble kastet, var spiselig. 

 – Vi må redusere matavfallet vårt. Det er det viktigste klimatiltaket vi kan gjøre. Matproduksjon gir store utslipp i forbindelse med produksjon og frakt av varer. Hver enkelt av oss må bli bedre på å ikke kaste mat, sier direktør Hallvard Thomassen i Simas.

Gjenvinner 65-70% av matavfallet

Mens halvparten av det vi kaster er spiselig, kan den andre halvparten også utnyttes bedre som en ressurs. Gjennom 20 år har miljø- og avfallsselskapet Simas i Kaupanger jobbet med ulike måter å kompostere matavfall, hageavfall og slam på. De gjenvinner i dag 65-70 prosent av matavfallet som kommer inn, og er allerede godt innenfor den nasjonale målsettingen i Norge om 65 prosent materialgjenvinning innen 2035.

Avfallsselskapet har nå et utviklingsprosjekt der de blander biokull med kompost. Dette blir til produktet klimakompost. 

 – Klimakompost kan blant annet brukes i landbruket, av privatpersoner som ønsker næringsrik jord i hagen eller veivesenet som skal fylle opp områder langs veier, sier Dagny Ugulsvik, HMS – og kvalitetsleder i Simas.

Dropper brenning i Sverige

Biokullet blir laget av biomasse og treverk som kastes. Sistnevnte blir vanligvis sendt til Sverige for brenning der. Ugulsvik forklarer at biokullet bidrar til å holde på vann i jorden og binder karbon, samtidig tilfører komposten verdifull næring. Jorden som man får kjøpt på hagesentre, inneholder opp mot 80 prosent torv og har ikke den samme funksjonen. 

 – Torv har ikke den samme funksjonen som biokullet og komposten, og klimagassutslippene øker når man tar ut torv, forklarer Ugulsvik. 

Klimakomposten er også mye billigere enn den tradisjonelle hagejorden som du får kjøpt, men klimakomposten er dyr å frakte og Simas er avhengig av å selge den lokalt. 

– Derfor er det viktig at vi tilpasser produktet til hva behovene er i nærområdet vårt. Klimakomposten vil for eksempel fungere bra for landbruket i Lærdal der det er mye sand og vannet forsvinner fra jorden, sier Ugulsvik. 

 

Høsten 2021 skal klimakomposten testes ut i dyrking i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning.

Tilknyttede partnere