Kommuner samarbeider om felles klima- og energiplan og klimaregnskap

Da seks kommuner i Nord-Østerdal skulle revidere sine klima- og energiplaner, valgte de å samarbeide om en felles plan. De ble også enige om å utarbeide klimaregnskap for kommunens virksomhet, for å kartlegge egne utslipp. Kommunene valgte å bli med i Klimapartnerne, som kunne tilby tilgang til verktøyet Klimakost fra Asplan Viak, et nettverk for andre som jobber med klimaregnskap, og nyttige webinarer for opplæring.

Hanne Maageng Olsen ble ansatt som prosjektleder for klima- og energiplanen, og hun har også utarbeidet klimaregnskap for de seks kommunene Folldal, Alvdal, Rendalen, Tynset, Tolga og Os.

– Det var litt jobb i starten å finne ut hvilke tall vi trengte å få fra kommunene, og hvilke bidrag i Klimakost vi skulle bruke, men når det var på plass, gikk det raskt å legge inn tallene, forteller Hanne.

Hun lagde en bruksanvisning som var til god hjelp for å få sammenlignbare klimaregnskap både mellom kommunene, og for årene 2020, 2021 og 2022. For regnskapsåret 2022 ble klimaregnskapet utarbeidet allerede i mars, og klimarapporten, som ble generert i Klimakost, ble sendt økonomiansvarlig innen fristen for årsrapport.

Klimaregnskapet har gitt overraskelser

Arbeidet med klimaregnskap har avdekket flere utfordringer. «Vi har brukt tall fra kommunenes Kostra-rapport for indirekte utslipp, men Klimakost skiller ikke mellom kostnader til drift og investering, så for kommuner med store investeringsprosjekter ble det også store utslipp. Men ny gang- og sykkelvei er jo i utgangspunktet et positivt klimatiltak, som kan bidra til at flere velger å gå eller sykle.»

Klimaregnskapet har også gitt noen overraskelser. Det viste seg at direkteutslipp fra kommunens virksomhet (Scope 1) bare var på 3-4% av de totale utslippene, og utslipp fra avfall utgjorde i 2022 kun 2%. Totalt sett utgjør indirekte utslipp 88% av utslippene fra kommunal virksomhet, så tiltak knyttet til kjøp av varer og tjenester er viktig i den nye klima- og energiplanen, som skal opp til endelig politisk behandling i september.

En annen utfordring er utslipp fra energiforbruk. Det grønne skiftet har stort fokus på redusert strømforbruk og overgang til bioenergi til oppvarming. Da er det jo et paradoks at klimaregnskapet beregner tilnærmet null-utslipp fra elektrisitet, men energi fra fjernvarme med bioenergi gir en del utslipp. Når kommunene likevel iverksetter ENØK-tiltak og bytter til andre energikilder for oppvarming, så handler det mer om å redusere strømutgiftene enn å kutte utslipp av klimagasser.

Selv om det fortsatt er flere utfordringer med klimaregnskap, er det nyttig å komme i gang. Det gir oversikt over virksomhetens vesentlige utslipp, og er et grunnlag for å velge tiltak som kan bidra til reduserte klimagassutslipp. Klimaendringene er her allerede, og det er viktig å komme i gang med tiltak raskt, slik at utslippene kan reduseres både i Norge og resten av verden, avslutter Hanne.