På Haukeland Universitetssykehus vaskes det opp til 12 tonn tekstiler hver dag. Ved å tenke klima og miljø i alle ledd, og sette inn målrettede tiltak, sparer vaskeriet store utslipp hvert år.
Tiltakene på Haukeland Universitetssykehus
- «Tøy til vask» – plakat
- Bruk av flergangstekstiler i operasjonsavdelingen
- pH-nøytralvask som reduserte vasketemperaturen fra 85 grader til 65 grader
- Utnytter restvarmen fra maskiner, kondensat og damp
- Byttet til frekvensstyrt pumpe på tilførsel av matevann til kjelen
Vaskeriet på Haukeland Universitetssjukehus er ett av to vaskerier i Norge som fortsatt er en del av sykehusdriften. På Haukeland Universitetssjukehus vaskes opp til 12 tonn tekstiler per dag, og opp til 56 tonn per uke. Det er vaskeriet som også sørger for innkjøp av tekstiler på rundt 5 millioner kroner i året.
– Det positive ved å være en del av sykehusdriften er at vaskeriet holder i hele livsløpet til tekstilene som vaskes, og har en tett dialog med brukerne, sier vaskerisjef på Haukeland sykehus, Kjersti Helen Røli Hope. – Dette gjelder blant annet i anskaffelsesprosessen, hvor vi kan bidra til gode miljøkrav, og i arbeidet med forbedringer på tekstiler i samarbeid med brukerne.
Gjennom sitt systematiske arbeid for å redusere miljøpåvirkningen har vaskeriet på sykehuset gjennomført flere tiltak. – Vi har for eksempel utarbeidet en «Tøy til vask»-plakat som reduserer omvask på rundt 250 000 kg i året, og gir innsparinger på ca. 2 mill. kr, forteller Røli Hope.
Et annet miljøtiltak er bruk av flergangstekstiler i operasjonsavdelingen.
– Det er gjort noen beregninger på at dekke- stykkene i et epiduralsett som vaskes mer enn 7 ganger har et positivt miljøregnskap i forhold til engangs, sier miljørådgiver ved Haukeland Universitetssykehus, Kristin Blehr Patterson. – På vaskeriet på Haukeland universitetssjukehus vaskes flergangstekstilene mellom 50 og 200 ganger. Dette sparer vi også penger på.
I 2019 ble det innført pH-nøytralvask som reduserte vasketemperaturen fra 85 grader til 65 grader. Det betyr lavere temperatur på vannet til avløp og mindre energiforbruk til oppvarming av vaskevannet (damp- forbruket). Ved å utnytte restvarmen fra maskiner, kondensat og damp, har sykehuset lykkes med å redusere det årlige forbruket av tilført fjernvarme med over 350 000kWh. I tillegg er det årlige forbruket av strøm senket med over 130 000 kWh ved å bytte til frekvensstyrt pumpe på tilførsel av matevann til kjelen.
Dette er små, smarte grep som gir stor effekt på energibruk og klimautslipp
Kristin Blehr Patterson, Miljørådgiver på Haukeland Universitetssykehus