Bildetekst: eiendomssjef Tomm Sandmoe ved Nord universitet. Fotograf: Lise Fagerbakk.
Nord Universitet har gjennomført flere forskjellige tiltak for å bidra i en grønnere omstilling. Et stort tiltak er investering i en større energibrønnpark ved campus i Bodø.
Boringsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Nord universitet og Statsbygg, og fører til en stor reduksjon i energibruk til oppvarming av hovedhuset ved campus Bodø. Bruk av brønnparken er beregnet til å gi en energireduksjon på rundt 3 millioner kilowattimer, og en estimert kostnadsbesparelse på 3-5 millioner kroner per år. Brønnparken er ikke bare et positivt tiltak for Nord universitet, men også for det lokale strømnettet. De totale kostnadene er estimert til rundt 70 millioner kroner.
Fra de 65 brønnene, vil det legges rør ned i hver brønn, som videre ledes til en rekke med samlekummer. Til slutt vil hovedrørene komme inn i hovedbygget, til energisentralen.
Hva er grunnvarme?
Når man borer dypere ned i grunnen, er temperaturen stabil gjennom hele året. Grunnvarmen kan kun brukes direkte ved kjøling. For oppvarming trengs det også en varmepumpe for å nå ønsket temperatur. Det er likevel en stor gevinst i bruk av grunnvarme – opp til 70% av varmen som sendes rundt i bygget og til varmt tappevann vil komme fra grunnen, mens 30% vil komme fra elektrisk energi for å drive varmepumpen. Kilde: grunnvarme – Store norske leksikon (snl.no)
Hva er en energibrønn?
Energibrønner knyttes til utvinning av grunnvarme. Nederst i brønnen er en varmeoppsamler eller kollektor, som består av en lukket krets. I denne kretsen sirkulerer et arbeidsmedium opp og ned i brønnen. Varmen i grunnen holder vanligvis en lav temperatur, som varmes opp ved bruk av en varmepumpe til den når en egnet temperatur. Energibrønner kan også brukes som energilager, ved at overskuddsvarme om sommeren, lagres i grunnen for å brukes senere. Et eksempel er til oppvarmingsformål om vinteren. Kilde: energibrønn – Store norske leksikon (snl.no).
En energibrønnpark henter opp grunnvarme, som kan brukes til å varme opp bygg, for eksempel boligkomplekser, kontorer, industrilokaler, eller i dette tilfellet hovedbygget på campus Bodø. Varmen kan brukes til gulvvarme, radiatorer, til oppvarming av tappevann eller ventilasjonsluft gjennom en varmeveksler. Etter en vinter med nedkjøling av grunnvarmen til brønnene, kan man bruke den lavere temperaturen til nedkjøling i løpet av våren og sommeren. Grunnvarmen varmes opp i løpet av sommeren, som kan brukes til oppvarming i løpet av vinteren.
Brønnparken blir én av 900 registrerte brønnparker i Norge, og antallet er økende. Det vil bores rundt 65 brønner ved campus Bodø, med en dybde på omtrent 300 meter. Da oppnår man en grunnvarme på rundt 5 varmegrader.
Brønnparken er planlagt satt i drift 01.04.2024.