Best før, men ikke dårlig etter – kampanje mot matsvinn

Q-meieriene var den første produsenten i verden som innførte tilleggsmerkingen «…men ikke dårlig etter» til datostemplingen – Med mål om å lære forbrukerne å bruke sansene i forbindelse med datomerkingen. En forlengelse av levetiden til produktene vil på sikt kunne redusere klimagasspåvirkning fra produksjon og transport, og redusere matsvinnet.

Foto: Q-meieriene

I 2017 fikk Mette Nygård Havre, som driver folkekampanjen  Spis opp maten  , tildelt Q-prisen for å ha påvirket Q-sjefen til å endre datomerkingen på melkekartongene og andre produkt.

På melkekartongen står det nå «best før, men ikke dårlig etter». Q har også opp fulgt opp med kampanjer for å påvirke folk til å se bort fra datoen og heller se, lukte og smake for å avgjøre om melken er drikkelig eller ikke. Er den ikke drikkelig, får man også vite hvordan man for eksempel kan benytte melken i matlagingen.

Hvorfor  er dette viktig?

Kasting av mat som har gått ut på dato er en av hovedårsakene til matsvinn i mange verdikjeder, og det er dermed ekstra viktig med store aktører som Kavli og Q-meieriene som sette fokus på dette på så mange flater som mulig. Bare i Norge kaster vi hvert år 355 000 tonn mat til en verdi av minimum 20 milliarder kroner.