Kommuner fra hele landet inspirerte hverandre til å søke klimasatsmidler i år

Klimapartnere holdt 14. januar et nasjonalt inspirasjonsmøte for Klimasats 2022.

Klimasatsordningen har vært et sentralt verktøy for å fremme gode, lokale klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner og Stortinget har i statsbudsjettet for i år vedtatt å videreføre ordningen. Det er også besluttet å øke rammene fra fjorårets 100 millioner, til 250 millioner i år.

– Vi ble så glade da vi leste at Stortinget hadde satt av 250 millioner til årets tilskuddsramme at vi ville feire med et felles nasjonalt inspirasjonsmøte. Målet er å motivere våre partnere i kommune-Norge og andre kommuner i våre regioner til å benytte seg av ordningen, som i år har rekordmange millioner å dele ut til gode, lokale klimatiltak, forteller praktisk ansvarlig for inspirasjonsmøtet, Truls-Einar Johnsen i Klimapartnere Vestland.

Tilstede var nærmere 100 deltagere fra både kommuner og næringsliv rundt om i Norge.

Kirvil Stoltenberg fra Miljødirektoratet ga de fremmøte en introduksjon til klimasatsordningen, hva som kan kvalifisere til gode søknader og hva som ikke bør søkes støtte til i 2022. Her fikk vi også vite at Klimasats siden 2016 har mottatt 2600 søknader og gitt midler til 1570 prosjekter. Til sammen har disse prosjektene fått tildelt ca. 1 milliard kroner. Nytt for 2022 er at maksimal sum for søknader økes fra 7,5 millioner til 12 millioner. Det ble også lagt vekt på at man ønsker søknader som fremmer nye ideer og uprøvde tiltak. Tiltak som fører til omstilling og dype systemendringer i kommuner eller er bredt integrert i klimaarbeid i kommuneorganisasjonen eller lokalsamfunnet er også ønskelig.

Naturlig nok er det tre sentrale faktorer som blir prioritert når direktoratet ser på søknader:

  • Klimagassreduksjon
  • Omstilling til lavutslipssamfunnet
  • Overførings- og spredningsverdi

Inspirasjon fra tidligere og gjennomførte søknader

Et av målene med dette inspirasjonsmøtet var å vise frem eksempler på gode søknader og prosjekter blant de mange som er gitt midler til. Flere kommuner som har nådd langt i kåringen «årets lokale klimatiltak» er Klimapartnere og var til stede for å fortelle om sitt arbeid.

  • Eksempler fra klimasatsprosjekter hos våre partnere
    • Arendal kommune: Elbåtsatsingen til Arendal for utslippsfrie fritidsbåter.
    • Midt-Telemark kommune: Bygdepakke Bø og Elsykkeltesting i Midt-Telemark kommune
    • Sogndal kommune: Erfaringer fra strategisk plan for bustad, arbeid, klima og transport i Sogndal og Luster kommune
    • Trondheim kommune: Nidarvollprosjektene – Utslippsfri byggeplass, felles energisystem og høy grad av gjenbruk
    • Stavanger kommune: Samarbeidsprosjektet, tilskuddordning for tilrettelegging til elbil-lading i sameier og borettslag

Flere eksempler på gode søknader og prosjekter kan også finnes på prosjektlisten hos Miljødirektoratets hjemmesider.

– Utveksling av erfaring og inspirasjon er nøkkelen i det vi driver med og det var ekstra kjekt å få samle partnere og kommuner fra hele landet. Det var mange gode eksempler og også flere gode innspill fra øvrige deltakere, sier Johnsen.

Kirvil Stoltenberg kunne også fortelle at det ikke finnes en spesiell type tiltak som utmerker seg som «disse lykkes alltid». Det er i det store og hele mange forskjellige prosjekter som får tildelt midler. Hun anbefalte derfor de fremmøte og inspirasjonslystne deltakerne om å lese rapporter fra andre kommuners søknader, på hva som har fungert og ikke fungert i tidligere søknader til klimasats.

Klimasats var i utgangspunktet en femårig tilskuddsordning som skulle vare fra 2016 til og med 2020. Ordningen ble i første omgang forlenget ut 2021, og nå ut 2022. Ordningen er nå avhengig av årlige videreføringer, men regjeringen har i Hurdal-plattformen slått fast at den skal styrkes.

– Klimasats er en nøkkelordning for gode klimatiltak i hele landet, så håper virkelig at den fortsetter å styrkes. De politiske signalene er positive. Regjeringen ønsker å styrke ordningen og det er bred politisk enighet for å bevare den. Likevel hadde det nok vært en fordel for kommunene om ordningen hadde blitt forlenget med mer enn ett år om gangen, for å sikre forutsigbarhet, mener Johnsen.