Grønne innkjøp er et tema som vekker stadig større interesse, både i næringslivet, i det offentlige og på hjemmebane. For de fleste er klar over at de globale utslippene fra forbruk av varer og tjenester, er store. Tallene varierer, men beregninger viser at fra 60 til over 80 prosent av de globale utslippene kan knyttes til produksjon av varer og tjenester. Samtidig øker behovet for kunnskap. For hva er riktige valg for klimaet? Og hvordan sikrer vi at vi har kontroll gjennom hele leverandørkjeden?
Innsikt i hele leverandørkjeden
Dette var spørsmål som innlederne under Innkjøpsforeningens frokostseminar tok opp. I DNBs lokaler i Solheimsviken var det tatt hensyn til smittevernet med begrenset publikum i salen, men engasjementet var stort blant deltakerne som var møtt opp.
Som første innleder, kunne Iris Frøybu fra Factlines bekrefte et økt fokus på leverandørforhold og kjedeansvar. – Det er behov for mer kunnskap om leverandørene, sa hun, og presenterte hvordan deres leverandørundersøkelser bidrar til å minimere risiko og sikre innsikt og kontroll gjennom hele leverandørkjeden.
Den grønne innkjøpsmuskelen
– Vi oppfordrer alle bedrifter til å føre klimaregnskap for å få oversikt over egne utslipp, sa Renate Nedregård fra Klimapartnere Vestland under sitt innlegg.
– Gjennom arbeidet med klimaregnskap vil det også bli tydelig hvor stor del av utslippene som er såkalt indirekte utslipp, blant annet fra innkjøp. Her er det store muligheter til å påvirke gjennom bevisste valg i innkjøpsprossessen. Grønne innkjøp er en supermuskel for utslippskutt, sa Nedregård, og presenterte ulike løsninger for å styrke muskelen.
Effektive leverandørkrav
– Lag en plan for grønne innkjøp, og en sjekkliste for gjennomføring. Å stille leverandørkrav kan også ha stor effekt, sa Nedregård, og viste til erfaringene fra Fjordkrafts Klimanjaro-initiativ, hvor de stiller krav til leverandørene om klimanøytralitet. Den samme metoden har andre klimapartnere som Sparebanken Vest tatt i bruk. Norsk Klimastiftelse på sin side stiller krav at leverandører må sette seg mål om å fase ut all direkte bruk av fossil energi innen 2025, se eksempel på kravbrev her.
– Vi må også begynne å tenke sirkulært, og stille spørsmålet: Trenger jeg å kjøpe nytt? Kanskje kan en tjeneste gjøre samme nytten som en ny vare, feks å bli med i en bildelering, eller andre abonnementstjenester? Brukt riktig, kan grønne innkjøp være med på å fremme innovasjon, sa Nedregård.
Verktøy for riktige valg
Men hvordan kan sikre at man gjør riktige, klimavennlige valg i innkjøpsprosessen?
Inki Brown i Emisoft ga i sitt innlegg en nyttig innføring i verktøy som kan brukes for å sammenlikne produkter og klimafotavtrykk. EPD (Environmental Product Declaration), på norsk ofte kalt miljødeklarasjon, gir standardisert informasjon om miljøpåvirkningen fra ulike produkter, tjenester eller prosjekter. – Spør etter EPD fra leverandørene, oppfordret Brown.
Bærekraftig IT
Mengden globalt elektronikkavfall har nådd nye rekorder, og var i 2018 ca 50 millioner tonn. I sitt innlegg om Klima og livsløp i innkjøp av IT-utstyr, viste Lars Christophersen, leder for offentlig sektor i Atea i Bergen, hvor stor effekt det kan ha å stille krav til leverandører av IT-utstyr. Han peker på fokus på etisk handel i verdikjeden, krav til emballasje og transport, forlenget levetid, riktig avhending og gjenbruk som viktige tiltak, og oppfordret til å utfordre leverandørene på levetid av IT-utstyr. – Sammen kan innkjøp og leverandørmarkedet ta bærekraftarbeidet i IT til nye høyder, sa Christophersen.
VIL DU VITE MER OM GRØNNE INNNKJØP?
Alle presentasjonene fra frokostseminaret er tilgjengelig her:
Emisoft presentasjon EPD – Innkjøpsforeningen
Innkjøpsforening Bærekraft i IT innkjøp – Frokostseminar Innkjøpsforeningen
