Å skape gode holdninger er noe av det viktigste avfallsselskapet Remiks driver med. Allerede i barnehagene er de aktivt inne for å lære barn om avfall og miljø.
Remiks formål er å være totalleverandør av avfallstjenester både for husholdningene og næringslivet i Tromsø- og Karlsøy kommune. Selskapet skal være et kunnskaps- og innovasjonssenter, og en regional pådriver innenfor tema knyttet til avfall og miljø. Renovasjonsselskapet gjennomfører tilpasset undervisning for ulike arenaer og barn i alle aldre for å spre det gode budskap.
– I år inviterer vi alle 4. klassinger i Tromsø til å komme på besøk til oss. Her får de tilpasset opplæring og omvisning rundt på anlegget for å se hvor viktig det er med god kildesortering, forteller administrerende direktør Britt Mathisen Limo.
Undervisningen omhandler ikke bare kildesortering, men også avfallsreduksjon, gjenbruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og deponering, og har sitt utspring fra avfallspyramiden.
– Det er ikke lett å endre bruksmønsteret og drive holdningsskapende arbeid. Derfor jobber vi også sammen med forskningsinstitusjoner for å finne ut hvordan man best mulig når frem med informasjon, og hvilke plattformer man skal formidle informasjonen på.
I Tromsø sorteres det ut 300 tonn plast fra husholdningene i året. Plastavfall sorteres i egen blå pose som står side om side med restavfallet. Likevel viser plukkanalyser at opp mot 1 300 tonn plast havner i restavfallet, altså mye mer enn det som finner veien til plastsorteringen. I tillegg er kvaliteten på innholdet i de blå posene svært varierende, og veldig ofte dukker det opp blå poser med alt annet enn plast. – Det er ikke så greit å si hva som er årsaken, men resultatet er at disse «feilposene» gir store utfordringer når plasten skal materialgjenvinnes. Vi har med andre ord et stort forbedringspotensial, sier Limo.
For å kunne gjøre sorteringsarbeidet lettest mulig, er gjenkjennelsesgraden viktig. Remiks jobber derfor med å implementere det samme kildesorterings-systemet i alle kommunale institusjoner.
– Det samme systemet som finnes hjemme, brukes i barnehager og nå også på skoler. Men det kan ikke stoppe der, mener Limo. – Skal vi få til gode løsninger både lokalt, regional og nasjonalt, må vi øke bruken av standardiserte løsninger. Det er et paradoks at man i Tromsø kildesorterer gjennom hele oppveksten, men når man skal videre på videregående skole og universitet, så er det stopp. Skal vi få ned ressursbruken, må vi materialgjenvinne alt vi kan klare. I dagens forbrukssamfunn er dette noe alle må ta inn over seg og omsette i handling, også næringslivet, sier Limo.
Renovasjonsbilene som henter avfall i Tromsø og Karlsøy kommune går i dag på kommersielt tilgjengelig biodrivstoff. Målet på sikt er derimot å lage biodrivstoff av lokalt avfall til bruk i bilene. – Vi har tilgjengelige råvarer fra store deler av regionen, og det er ønskelig å prosessere dette istedenfor at det går til kompostering, sier Limo. Det er en betydelig bedre utnyttelse av avfallet og i tråd med våre verdier.
På spørsmål om hva selskapet er mest stolt av, trekker lederen frem sine kollegaer. – Jeg personlig er mest stolt av arbeidsplassen og de menneskene som jobber her. Det ektefølte, personlige engasjementet for miljø er en ganske sjelden vare. Fokuset er ikke bare på å gjøre jobben raskt og effektivt, men også å snakke med menneskene og forklare hvor viktig det er å sortere. De ansatte gjør en fantastisk jobb med å være gode ambassadører for saken.
Engasjerte arbeidstagere har også en egen evne til å få ting til å skje. Remiks var en av Norges første renovasjonsselskap med optisk sortering og søppelsug. Det har ført til store besparelser på mange områder. Bare på innsamling utfører én sjåfør på én bil i dag den samme tjenesten som to biler og seks ansatte gjorde tidligere. Et annet eksempel er at avfallet i andre deler av Tromsø blir ført direkte inn i sorteringshallen, uten å måtte hentes med bil. – Vi har et godt utgangspunkt med plasseringen av dagens anlegg. Så blir det vår jobb å tilrettelegge for fremtidig utvikling, og å svare på behovet til befolkning og næringsliv både lokalt og regionalt.
