Fra sol til software

Fornybargründerne i Integrate Renewables startet med solcelleinstallasjon for fem år siden. Nå har CEO Thomas Flinskau digitale ambisjoner i en bransje i rivende utvikling.

Han har klare tanker om hvordan rogalandsregionen bør posisjonere seg i det grønne skiftet. Flinskau ler på spørsmål om hvor han ser for seg selskapet fem år fram i tid.

– Hadde du sagt til meg for ett år siden at vi skulle drive med software-utvikling hadde jeg nok flirt litt.

Likevel, til sommeren skal Integrate Renewables etter planen lansere en egen plattform for utveksling av energi. Her legges det til rette for kommersiell handel av energi mellom bygninger koblet sammen gjennom et felles mikronett og energilager. Hensikten er å redusere energitopper, og tilføre mer energi og effekt når bygningene trenger det. Resultatet er reduserte energikostnader og økt utnyttelse av egenprodusert energi fra for eksempel solceller til opp mot 100 prosent. Første bestilling er allerede på plass og systemet skal tas i bruk av Orkdal Folkehelsesenter.

– Dette var utenkelig for ett år siden. Det sier litt om tempoet og mulighetene i bransjen.  Det er vanskelig å spå noe om framtiden fordi markedene er i stadig utvikling. Vi tror at det heller handler om å ta del i mulighetene og ta tak. Men, skal jeg spå noe tipper jeg at vi også jobber internasjonalt om fem år, spesialkompetansen vi har tilegnet oss og plattformen åpner markeder også i utlandet.

Fra installasjon til digitalisering

Selskapet har vært gjennom en lang reise siden starten for fem år siden.

Thomas Flinskau er en av tre gründere, opprinnelig fra vindkraftbransjen. For fem år siden var det krevende å få lønnsomhet i vindkraftprosjekter, og Flinskau og kollegene begynte å jakte på lønnsomhet andre steder. Svaret fant de i solenergi, og de startet et installasjonsselskap, fant gode grossister og opparbeidet forståelse for teknologien. Det var de ikke alene om, de fant fort ut at «alle» kan sette opp solcelleanlegg. Samtidig så de at ikke alle kan konfigurere og optimalisere anlegg basert på byggets behov nå og i framtiden. Denne kompetansen, kombinert med en evne til å utforske nye muligheter, har resultert i en rekke produkter, som kraftflåter til havbruksindustrien og mikronettløsninger.

– Det var først i 2016 vi merket at markedet løsnet, sier Flinskau. Selskapet er nå en vekstbedrift med åtte ansatte og begynner å få prosjekter over hele landet, blant annet til Drøbak Montessorri ungdomsskole og Nye Jordal Amfi.  – Vi ser at det er viktig å ha bærekraft og tekniske løsninger i bygg og næringsområder for å få leid ut og solgt prosjektene. Man jobber i økende grad med åpne grensesnitt slik at man lett kan tilpasse til ny teknologi og miljøvennlige løsninger.

Hvorfor Klimapartnere?

Flinkau sier at grønn omstilling og klima er en sentral del av selskapets identitet, også utover leveransen av fornybare systemer. – Vi må ta vår del av samfunnsansvaret, være bærekraftige også som selskap og prøve å begrense negativ påvirkning. Man kommer ingen vei av at alle sitter og ser på.

Han understreker viktigheten av samarbeid mellom likesinnede bedrifter som trekker i samme retning, og forteller at de har brukt Klimapartnere-nettverket aktivt for å å få endret regelverk og spre kunnskap om løsninger. Ikke bare rent kommersielt, men resultater fra forskningsprosjekter og innovasjonprosjekter de har deltatt i.

Hvordan kan Rogaland bli landets fremste region på grønn omstilling?

– Både politikere og næringsliv i Rogaland må våkne opp! Vedtakene i regionen henger ikke sammen med mål og planer.

Flinskau viser til Stavanger kommunes vedtak om å redusere utslippene i byen med 80 prosent innen 2030. Han uttrykker dyp frustrasjon over at fylkespolitikerne fire måneder etter vedtok anskaffelse av dieselbusser som skal gå gjennom Ryfasttunnellen, selv om det var opsjon på elbusser i anbudet.

– Politikerne må kjenne sitt ansvar og bruke innkjøpsmakten til å utfordre næringslivet.  Vi er klare. I Oslo, Bergen og Trondheim krever man full utnyttelse av takflaten til bruk for solenergi i kommunale anbud, mens i Rogaland er kravet ti prosent. Dette er en symbolsk handling uten effekt.

Han utfordrer også næringslivet i regionen til å bidra i større grad, for eksempel gjennom små tiltak med store positive virkninger. Eksemplevis har få kontorer og bygg i Rogaland ladetilbud til de ansatte. – Det er en misforståelse at lading må være gratis, man kan fint ta betalt for ladingen og få dekket inn utgiftene, det skulle egentlig bare mangle, sier han.

Han mener summen av omstillingsvegringen, kombinert med et ensidig fokus på olje og gass, går utover regionen. – Se til Agder. De bestemt seg for å være langt framme og lag en strategi for å gjøre regionen grønnere. De ser at dette er sentralt i å gjøre Agder til et attraktivt sted å bo og jobbe og øke tilflytningen til regionen. Rogaland må forstå dette, ellers blir vi hengende etter.

 

 

 

 

Relaterte blogginnlegg