I 2025 skal alle land som er part i Parisavtalen melde inn nye klimamål for perioden etter 2030. Regjeringen har foreslått at vårt nye mål, som skal gjelde for perioden 2031-2035, lovfestes i klimaloven og meldes inn til FN. Regjeringen har bedt om innspill til ambisjonsnivå på utslippskutt, og hvorfor. Vi i Klimapartnere Vestland har sendt inn vårt høringssvar, og ønsker andre velkommen til å bruke vårt svar som inspirasjon til å sende inn et eget.
Du kan sende inn ditt eget høringssvar på regjeringen sin side her.
Les vårt høringssvar her:
Klimapartnere Vestland er et partnerskap som jobber for å omstille næringslivet i Vestland i tråd med fylkets ambisjon om netto nullutslipp innen 2030. Partnerskapet består i dag av over 80 virksomheter fra privat næringsliv, akademia og offentlig sektor.
Overordnet vil Klimapartnere Vestland kommentere bruken av begrepet lavutslippssamfunnet i 2050 fremfor begrepet nullutslippssamfunn. For å unngå global oppvarming er det avgjørende at Norge, sammen med resten av verden, når nullutslipp i 2050. Vi foreslår at det i det videre arbeidet benyttes begrepet nullutslipp.
Klimapartnere Vestland mener at Norge må ha et delmål for innenlandske klimakutt i 2035 i størrelsesorden minimum 60% utslippsreduksjon innen 2035 sammenlignet med utslippsnivået 1990, slik Miljødirektoratet anbefaler. Disse utslippskuttene må være uavhengige av kjøp av klimakvoter gjennom EU eller Parisavtalens artikkel 6. Dette vil kreve en vesentlig skjerping av dagens klimapolitikk, og ikke minst innføring av konkrete tiltak og virkemidler som en forutsetning for å nå et slikt mål om utslippskutt.
En ambisiøs og oppnåelig klimapolitikk som tar inn over seg kostnadene ved å ikke nå klimamålene er viktig for å legge til rette for forutsigbare og kostnadseffektive klimatiltak og redusere overgangsrisikoen i det norske samfunnet. Norge har inngått forpliktelser i Parisavtalen som vi, en av verdens rikeste oljenasjoner, må overholde.
Norges klimamål for 2050 (klimaloven §4) utgjør en utslippsreduksjon i størrelsesorden 90-95%. Samtidig er norske utslipp av klimagasser redusert med under 5 prosent siden 1990. Med dagens politikk forventes utslippene å bli redusert med 27 prosent i 2035, ifølge Miljødirektoratets rapport «Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2024». Dette vil være et brudd på Parisavtalen og i konflikt med våre forpliktelser for å sikre en trygg klimafremtid for befolkningen.
Mange av de nødvendige omstillingene på nasjonalt og lokalt nivå som må gjennomføres for å nå et mål som leverer på Norges forpliktelser i Paris-avtalen vil ta tid. Å utsette gjennomføring av tiltak innebærer også å utsette å ta kostnadene. Kostnadene ved å kjøpe utslippskvoter innenfor EU-systemet og i det globale markedet forventes å bli både høyere og mer uforutsigbare i årene mellom 2030 og 2050, og Norge bør derfor ikke basere sin klimapolitikk på kvotekjøp. En slik politikk bør også ta inn over seg at en slik utsettelse innebærer urettferdighet i å skyve kostnader, klimarisiko og arbeid med å finne løsninger til fremtidige generasjoner fremfor å fordele innsatsen over tid.
Norge bør lovfeste og melde inn til FN et eget mål for utslippskutt utenfor egne grenser, slik at dette forankres internasjonalt. Målet kan regnes i millioner tonn CO2, eller som en gitt prosent av norske utslipp, slik målet om klimanøytralitet representerer. Det vil ikke være urimelig om dette settes slik at det tilsvarer eksportutslippene som Norges oljevirksomhet gir.
Regjeringen har i sitt høringsnotat åpnet for at opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren regnes inn mot klimaregnskapet. Dette vil svekke Norges ambisjoner i klimapolitikken, og anbefales ikke. Norge bør derimot ha et eget mål for å hindre nedbygging av natur og slik fjerne eller redusere utslipp knyttet til arealendringer. Videre bør Norge ha et eget mål for å øke opptaket av CO2 i norsk natur og jordbruk. Slike mål bør også lovfestes.
EUs European Green Deal og USAs Inflation Reduction Act gir sterke føringer om rask klimaomstilling blant våre viktigste handelspartnere, og påvirker allerede næringslivet i Norge i betydelig grad. For næringsaktører i Norge vil det være viktig å ha tydelige rammer og virkemidler som i størst mulig grad er felles med internasjonale handelspartnere. Derfor vil det være avgjørende å ha et tett samarbeid med EU i det videre arbeidet for klimaomstilling. Samtidig vil tydelige nasjonale mål for utslippsreduksjon ytterligere tydeliggjøre behovet for forutsigbar omstilling av lokalt, regionalt og nasjonalt næringsliv, for å redusere overgangsrisiko og nå Norges vedtatte nasjonale og internasjonale klimaambisjoner som nullutslippssamfunn i 2050.
Næringslivet i Norge har behov for at klimaomstillingen er forutsigbar på flere nivåer. Mange har allerede investert i ulike klimatiltak som nullutslippsteknologi, og legger aktivt om drift og produksjon for å møte krav om bærekraft. Det er avgjørende for videre investeringsvilje at slike investeringer lønner seg i offentlige anbudskonkurranser og tilsvarende. Det er også avgjørende at myndighetene ikke går tilbake på ulike miljøkrav når de først er fastsatt, da dette er egnet for å skape usikkerhet og belønner dem som har valgt å ikke investere i mer miljøvennlig drift. Et eksempel på dette er å gå tilbake på krav om nullutslipp i verdensarvfjordene, noe som belønner dem som ikke har investert i nullutslippsteknologi, og straffer dem som har tatt investeringen. Et annet er den sviktende statlige finansieringen av nullutslipps-hurtigbåter på Vestlandet. Denne investeringen ville gitt store utslippskutt for en landsdel som er avhengig av sjøveien, samtidig som lokale verft og teknologiutviklere ville fått arbeidsplasser og næringsutvikling med eksportpotensial. For Klimapartnere Vestland er det uforståelig at ikke regjeringen i større grad ser viktigheten av forutsigbarhet og fasilitering for at slike viktige omstillingsprosjekter skal lykkes.
Vi erfarer blant våre partnere at næringslivet ønsker at regjeringen setter høye ambisjoner og krav til den grønne omstillingen, men at retningen må være tydelig og konsekvent for å redusere den økonomiske risikoen for de som ligger fremst i utviklingen.
På vegne av pådriverne for grønn omstilling i offentlig og privat sektor, anbefaler Klimapartnere Vestland at Norge fører en ambisiøs klimapolitikk som gir de nødvendige kuttene i utslipp, og som gir forutsigbarhet for dem som investerer i grønn omstilling. Dette er en forutsetning for at Norge skal klare å oppfylle sine forpliktelser i Paris-avtalen.
