Nordlandsforskning er et forskningsinstitutt i Nordland, med fokus på blant annet omstilling, innovasjon og tilpasning. En viktig del av arbeidet er å koble seg på lokale prosjekter og caser i nord. På den måten er forskningen spesielt relevant for vårt samfunn og utvikling. Vi tok en prat med administrerende direktør Iselin Marstrander, og forsker Bjørn Vidar Vangelsten om hvem Nordlandsforskning er, hva de jobber med, og deres tilnærming til partnerskapet.
Hvem er Nordlandsforskning?
Siden 1970-tallet har Nordlandsforskning jobbet med samfunnsvitenskapelig forskning i samarbeid med aktører fra hele regionen. Nordlandsforskning har hovedkontor i Bodø, og avdelingskontor i Svolvær og Mo i Rana noe som gjør det lettere å ha fokus på hele regionen og både små og store lokalsamfunn. Arbeidet tilpasses etter hva omgivelsene trenger, og prosjektene kommer til der det er behov. En viktig del av arbeidet er bruk av case og samarbeid i Nord-Norge, spesielt for å sikre at kunnskap og kompetanse bygges opp lokalt. Dette bidrar også til å styrke kompetansen og å synliggjøre Nord-Norge.
Nordlandsforskning har fire overordnede forskningsgrupper: velferd (blant annet om sårbare grupper, minoritetsgrupper, diskriminering og hatytringer), transformasjon og omstilling ( grønn omstilling, energi og bærekraftig omstilling), lokalsamfunn (regional utvikling, bærekraftig turisme, attraktivitet, bolyst og folkehelse) og bærekraft (klima, klimatilpasning, klimaendringer, marin sektor, interessekonflikter, og bruk av natur- og arealressurser). Gruppene har flere fokusområder, er gjerne overlappende og går på tvers.
Nordlandsforskning finansieres i hovedsak gjennom prosjektarbeid, og får finansiering både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom sitt internasjonale kontaktnett og internasjonale prosjekter bidrar Nordlandsforskning til å linke aktører i nord opp mot internasjonale kunnskapsmiljøer.
Fordi det er et så tett samarbeid med aktører i Nordland, er det viktig å følge med på strategiene som er satt for Nordlands utvikling. Dette vil også vise hva som er forskningsbehovet
Iselin Marstrander
Tidligere var det tettere samarbeid mellom Nordlandsforskning og Nordland fylkeskommune, ettersom Nordlandsforskning ble opprettet av Nordland fylkeskommune. Da var det ofte samarbeid om små prosjekter knyttet til behov som oppsto underveis. I dag er disse atskilt, og for å inngå samarbeid, må prosjektene lyses ut gjennom en offentlige anskaffelser.
– Dette er utfordrende fordi prosjektene i stor grad defineres på forhånd, og det er mindre mulighet for å utvikle prosjekter og caser sammen med aktører i samfunnet, forteller Iselin.
Nordlandsforsknings tilknytning til Klimapartnere
Nordlandsforskning har vært med i Klimapartnere siden oppstarten. Interessen for klima og omstilling har vært til stede i Nordlandsforskning siden før Klimapartnere ble satt i gang.
Nettverk kan være en katalysator for en omstilling
Bjørn Vidar Vangelsten
Både Iselin og Bjørn Vidar er tydelige på at det er behov for forskning på grønn omstilling. Det er store ambisjoner i Norge, men det trengs mer kunnskap om hvordan man kan mobilisere en slik omstilling i næringslivet. Nettverk kan spille en viktig rolle, for å få kompetanse inn i bedriftene, og få bedriftene med på å skape gode løsninger.
Nordlandsforskning bidrar inn i partnerskapet gjennom å
- bygge kunnskap som er interessant for næringsliv og forvaltning gjennom prosjekter.
- Være en observerende og forskende partner for hva som skjer i omstillingen.
Nordlandsforskning er gjerne med på flere typer prosjekter sammen med alle typer aktører, både små og store samt private, offentlige eller frivillige organisasjoner. Mindre bedrifter er ofte spennende, ettersom de gjerne er innovative, og kan bidra med ny og spennende kunnskap. De forteller at partnerskapet også kan være en grobunn for samarbeid om spennende prosjekter, spesielt nasjonalt med over 400 partnere. Nordlandsforskning har god erfaring med søknadsskriving, og kan være behjelpelig for bedriftene her.
Nordlandsforskning bruker Klimakost. De opplever atdet er utfordrende å sammenlikne fra år til år da regnskapet gjerne utvides og inkluderer flere ting fra år til år. De har ikke satt mange spesifikke mål, men har ulike policies for å oppnå en mer klimavennlig framtid. For eksempel har de en policy for å minske arbeidsreiser, som er deres største utslippspost. Den raske teknologiutviklingen som følge av covid-19, har vært til stor hjelp med utvikling av gode verktøy for digitale møter. Likevel er det noen møter som best gjennomføres fysisk, for eksempel større møter om EU prosjekter og ulike arbeidsverksted rundt i Europa.
En av forventningene til Klimapartnere, er å kunne generere prosjekter med andre som deler interessen for klimavennlig omstilling. De ønsker også å bidra med sin kompetanse i partnerskapet, og inn i prosjekter.
Faglig kunnskap og påvirkningen på omgivelser og samfunn, er det noe av det viktigste vi kan bidra med inn i partnerskapet
Bjørn Vidar Vangelsten
Hvordan ser framtiden ut?
Nordlandsforskning trekker frem at det mulig med en omstilling i 2050, men per i dag virker det ikke sannsynlig at vi globalt skal nå klimamålene i Parisavtalen eller at Norge skal nå sitt utslippsmål for 2030. Det krever både en vilje og en kapital, i tillegg til at tiltakene må vurderes som viktige nok til å gjennomføres. Nordlandsforskning er nær de som nyttiggjør seg av forskningen, og prøver å påvirke i riktig retning. De trekker frem at EU er fremoverlente, som lyser ut penger til mer radikale problemstillinger – for eksempel «degrowth»-fenomenet, som er en kritisk analyse av økonomisk vekst.
I dag bestemmes det spesifikt hva det skal forskes på tidlig i prosessen, og utlysninger er derfor veldig tydelige. Det er behov for å se utenfor den metodikken og tenkningen vi har i dag, for å se på nye måter å løse problemene på. Vi trenger midler for å utvikle tverrfaglig forskning som vi trenger for fremtiden, og ikke bare løsninger på det vi ser på som problemer i dag.
